Argentina på VM 2026 — Messis avskjed og oddsen

Spørsmålet er ikke om Argentina er gode nok til å forsvare VM-tittelen. Spørsmålet er om Lionel Messi, 38 år og i sin siste sesong i Inter Miami, er en del av troppen — og om det i så fall hjelper eller hindrer Lionel Scalonis lag. Det er et dilemma ingen annen nasjon i VM 2026 står overfor: hva gjør du med den største spilleren gjennom tidene når kroppen hans sier stopp, men hjertet hans sier én kamp til?

Argentina på VM 2026 har odds rundt 12.00 for å forsvare tittelen, noe som plasserer dem som turneringens tredje eller fjerde største favoritt. Det er en pris som reflekterer respekt for troppen og Scalonis merittliste, men som også inneholder en rabatt for usikkerheten rundt Messi og det faktum at ingen nasjon har forsvart VM-tittelen siden Brasil i 1962. I denne analysen går jeg gjennom hva som taler for og mot Argentina, og hvorfor oddsen på 12.00 forteller en mer komplisert historie enn den ser ut til.

Argentinas kvalifisering og form

Lionel Scaloni har gjort noe bemerkelsesverdig med dette argentinske laget: han har bygget en vinnerkultur som overlever selv uten Messi på banen. I den søramerikanske kvalifiseringen toppet Argentina tabellen med 12 seire, tre uavgjort og tre tap gjennom 18 runder — en dominerende prestasjon i det som er verdens tøffeste kvalifiseringsformat. Totalt scoret de 33 mål og slapp inn 15, med en jevnhet gjennom hele kampprogrammet som vitner om et lag med dybde og mental styrke.

Det mest oppsiktsvekkende er at Argentina presterte like godt — i perioder bedre — i kampene der Messi var fraværende på grunn av skader. I de syv kvalifiseringskampene uten Messi i troppen vant Argentina fem, spilte uavgjort én og tapte én. Julián Álvarez overtok som offensiv leder i disse kampene, og hans kombinasjon av arbeidskapasitet, målinstinkt og taktisk fleksibilitet ga laget en dimensjon det ikke har med Messi — nemlig evnen til å presse høyt uten å miste offensiv slagkraft.

Borteseieren 2-1 mot Brasil i Maracanã i mars 2025 var kvalifiseringens høydepunkt. Argentina spilte uten Messi, med Álvarez og Lautaro Martínez i front, og kontrollerte kampen med en modenhet som overgikk alt Brasil kunne tilby. Det resultatet sendte et signal til resten av VM-feltet: dette Argentina er ikke et enmannsshow. Det er et kollektiv der Messi er kirsebæret på toppen, ikke fundamentet bygningen hviler på.

De tre tapene i kvalifiseringen — mot Uruguay hjemme, Colombia borte og Paraguay borte — avslørte likevel et mønster verdt å merke seg. I alle tre kampene møtte Argentina lag som presset aggressivt og nektet dem tid på ballen i oppbyggingsfasen. Scalonis lag er mest komfortable når de kan kontrollere tempo og bygge angrep fra dypt gjennom Fernández og Mac Allister. Når det presset blir forstyrret av motstandere som er villige til å ta risiko, mister Argentina noe av den rytmen som gjør dem så vanskelige å slå. Det er en svakhet lag som Østerrike — med Rangnicks intense pressing-filosofi — kan utnytte i gruppespillet.

Troppen — med eller uten Messi?

La meg ta det alle lurer på først. Messi fylte 38 i juni 2025, og hans siste sesong i Inter Miami har vært preget av begrenset spilletid og småskader. Han startet bare 18 av 34 MLS-kamper i 2025-sesongen og scoret åtte mål — imponerende for enhver annen 38-åring, men langt under hans eget nivå. Scaloni har vært diplomatisk i pressemøtene, men alle signalene tyder på at Messi vil være i troppen som en opsjon snarere enn en automatisk starter.

Hva betyr det for Argentina? I praksis betyr det at Scaloni har to taktiske planer: en med Messi som starter i den frie rollen bak spissene, og en uten ham der midtbanen er mer balansert og pressingintensiteten høyere. Begge planene fungerer. Men den mentale effekten av å ha Messi på benken — verdens beste spiller gjennom tidene, tilgjengelig som innbytter i en kvartfinale — er en luksus ingen annen trener i turneringen har. Bare vissheten om at Messi kan komme inn og avgjøre en kamp med ett øyeblikks magi, endrer dynamikken for motstanderne som må holde et mentalt øye på sidelinjen.

Utenom Messi-spørsmålet er Argentinas tropp formidabel. Julián Álvarez har i Atlético Madrid vist at han er en komplett spiss — han scorer, han presser, han lager rom for medspillere, og han presterer i store kamper. Lautaro Martínez i Inter har hatt en sesong med over 25 seriemål og gir Scaloni en fysisk alternativ spisstype. Enzo Fernández og Alexis Mac Allister utgjør en midtbaneduo i verdensklasse — Fernández med sin pasningsrekkevidde og ballgjenvinning, Mac Allister med sin evne til å diktere tempo og finne mellomrom.

Forsvarsmessig er Cristian Romero og Lisandro Martínez et midtstopperpar som kombinerer aggressivitet med leseferdigheter. Romeros intensitet — han duellerer, han bryter, han jager — setter tonen for hele lagets defensive tilnærming. Martínez bringer en ro og posisjoneringsevne som balanserer Romeros aggressivitet perfekt. Emiliano Martínez i mål er kanskje turneringens mest irriterende keeper for motstanderne — hans gamesmanship ved straffespark, hans verbale provokasjoner og hans evne til å redde i avgjørende øyeblikk gjør ham til en faktor som påvirker kamper like mye som noen utespiller.

Nahuel Molina og Nicolás Tagliafico gir Argentina solide backløsninger, selv om ingen av dem er i verdensklasse offensivt. Det er et område der Argentina er noe svakere enn Brasil og Frankrike — motstandere som kan isolere sine vingspillere mot Argentinas backer i en-mot-en-situasjoner har en reell sjanse til å skape problemer. Kompensasjonen er at Scalonis system sjelden tillater slike situasjoner, fordi midtbanetrioens posisjonering gir ekstra dekning langs kantene.

Dybden i troppen er Argentinas største fordel etter Scalonis taktiske grep. Paulo Dybala, Giovani Lo Celso og Nicolás González gir alternativer i den offensive fasen, mens Leandro Paredes og Guido Rodríguez kan erstatte Fernández eller Mac Allister uten at systemet kollapser. Det er en bredde som har blitt bygget systematisk over fire år, der Scaloni har gitt spilletid til 40-50 spillere i landskamper for å ha et bredt utvalg å velge fra når troppen skal settes.

Taktikk og Scalonis system

Scaloni er en trener som sjelden får den anerkjennelsen han fortjener. Da han overtok Argentina i 2018, var laget i krise etter et katastrofalt VM og tre mislykkede Copa América-turneringer. Seks år senere har han vunnet VM, Copa América og bygget et lag som kan spille tre ulike systemer uten å tape identitet.

Grunnsystemet er et 4-3-3 der de tre midtbanespillerne roterer posisjoner flytende. Fernández holder seg dypest som en hybridrolle mellom seks og åtte, Mac Allister opererer som den kreative lenken, og den tredje midtbaneposisjonen varierer avhengig av motstander. Med Messi i laget transformeres systemet til et 4-2-3-1 der Messi inntar sin signaturposisjon som falsk høyreving med frihet til å bevege seg sentralt.

Defensivt er Argentina blant turneringens beste lag. Scalonis pressingssystem er basert på utløsere — spesifikke situasjoner der hele laget presser koordinert — snarere enn konstant høyt press. Det sparer energi, reduserer risikoen for rom bak forsvarslinjen og gir Romero og Martínez tid til å organisere sentralforsvaret. Resultatet er et lag som sjelden gir motstanderen mer enn to-tre klare målsjanser per kamp, og som i store kamper — VM-finalen 2022, Copa América-finalen 2024 — har vist evne til å stenge ned selv de farligste angrepene.

Den taktiske fleksibiliteten er Scalonis trumfkort. I VM 2022 byttet han system mellom kampene — 4-3-3 mot Saudi-Arabia, 3-5-2 mot Australia, 4-4-2 med Messi fri mot Nederland — og hvert bytte fungerte. Den evnen til å tilpasse seg motstanderen i sanntid er noe bare de beste trenerne mestrer, og det gjør Argentina til et lag som er vanskelig å forberede seg mot fordi du aldri vet helt hva du møter. Motstanderanalyse som baserer seg på Argentinas forrige kamp, kan vise seg å være verdiløs fordi Scaloni allerede har endret systemet basert på neste motstanderens svakheter. Det er en kvalitet som gir Argentina en strukturell fordel i en turnering med korte intervaller mellom kampene.

Gruppe J — Argentinas motstandere

Argentina trakk Gruppe J sammen med Algerie, Østerrike og Jordan — en gruppe som på papiret er blant de mest overkommelige i turneringen for en toppnasjon. Algerie bringer fysisk styrke og individuell klasse fra den franske ligaen, Østerrike har taktisk disiplin under Ralf Rangnick, og Jordan er VM-debutanter som vil representere overraskelsesmomentet.

Østerrike er den motstanderen jeg vil holde et ekstra øye med. Under Rangnick har de utviklet et pressing-system som er blant de mest intense i europeisk fotball, og spillere som Marcel Sabitzer, Konrad Laimer og Christoph Baumgartner gir dem kvalitet nok til å skape problemer for ethvert lag som ikke er forberedt. Østerrikes evne til å forstyrre Argentinas oppbygging fra dypt — gjennom aggressivt press på midtstoppere og keeper — kan gjøre kampen langt jevnere enn oddsen antyder. I EM 2024 slo Østerrike Nederland 3-2 i gruppespillet, en prestasjon som viser at de er kapable til å overraske også mot sterkere motstandere.

Algerie har en tropp med spillere fra den franske toppdivisjonen og den saudiarabiske ligaen, og deres afrikanske VM-kvalifisering viste et lag med offensiv slagkraft og defensiv sårbarhet. Algerias fartsfylte angrep med vingspillere som truer i dybden kan skape overraskelser i enkeltkamper, men over 90 minutter mot et defensivt organisert Argentina er det vanskelig å se dem ta poeng. Jordan, som kvalifiserte seg gjennom den asiatiske prosessen etter en imponerende semifinaleplass i det asiatiske mesterskapet, bringer entusiasme og uforutsigbarhet, men mangler den individuelle kvaliteten til å true Argentina over 90 minutter.

Argentina bør toppe denne gruppen med ni poeng, men veien dit kan inneholde et par ubehagelige overraskelser — spesielt i den tidlige fasen av turneringen der VM-nervers kan påvirke selv de mest rutinerte lagene. Scalonis utfordring i gruppespillet er å sikre avansement tidlig og bruke den siste kampen til å hvile nøkkelspillere før sluttspillet. Med Álvarez, Lautaro og Fernández i laget har han firepower nok til å vinne alle tre kampene uten å strekke troppen for langt.

Et underliggende spørsmål for Gruppe J er Messis rolle. Bruker Scaloni ham i gruppekampene for å gi ham kampfithet, eller sparer han ham til sluttspillet? Svaret kan definere hele Argentinas turnering. Messi i kampform etter tre gruppekamper er et annet dyr enn Messi som kommer kald inn i en kvartfinale. Min vurdering er at Scaloni gir ham 20-30 minutter i hver av de to første gruppekampene og vurderer formen hans derfra. Det er en håndtering som krever presisjon — for lite spilletid gjør ham rusten, for mye risikerer skade.

Oddsen på Argentina — forsvarende mester

Historien er brutal mot forsvarende VM-mestere. Siden Brasil forsvarte tittelen i 1962, har hver eneste mester mislyktes i den påfølgende turneringen — ofte dramatisk. Italia røk ut i gruppespillet i 2010, Spania i 2014, Tyskland i 2018, og Frankrike tapte finalen i 2022. «Forbannelsen» er en statistisk realitet som oddsen tar høyde for: Argentinas 12.00 er lavere enn mange ville forventet basert på troppens kvalitet alene.

Oddsen på 12.00 gir en implisert sannsynlighet på 8,3 prosent for at Argentina forsvarer tittelen. Jeg mener det er omtrent riktig priset — kanskje en tanke lavt. Argentinas styrke er den taktiske fleksibiliteten og turneringserfaringen, men svakheten er alderssammensetningen i sentrale posisjoner. Messi (38), Ángel Di María (pensjonert), Nicolás Otamendi (erstattet) — generasjonen som vant VM 2022 er delvis utfaset, og de nye spillerne mangler den turneringsherdingen som gjør forskjellen i kvartfinaler og semifinaler.

Oddsen på semifinale eller bedre til 3.20 er mer interessant. Argentina har troppen og treningsapparatet til å nå de fire siste — spørsmålet er om de møter Brasil eller Frankrike før semifinalen, i en kvartfinale der Scalonis taktiske grep og Martínez’ keeperinstinkter kan avgjøre. Med 3.20 priser markedet det til 31 prosent, noe jeg mener er litt lavt gitt Argentinas track record i turneringer under Scaloni — tre finaler av tre mulige (VM 2022, Copa 2021, Copa 2024). Den sekvensen av turneringsprestasjoner er uten sidestykke i moderne fotball og forteller oss at Scaloni mestrer det psykologiske og taktiske håndverket som kreves for å vinne utslagskamper.

Et marked som fortjener ekstra oppmerksomhet, er odds på at Argentina holder nullen i gruppekampene. Emiliano Martínez’ evne til å avgjøre straffespark — han reddet to av fire i VM 2022-finalen — gjør ham til en nøkkelspiller i enhver utslagskamp som går til ekstraomganger. Oddsen på at Argentina går videre fra minst én utslagskamp via straffespark er vanskelig å finne direkte, men markedet undervurderer konsekvent Martínez’ innflytelse i slike scenarioer. Det er en detalj som kan være forskjellen mellom kvartfinale og semifinale.

Argentinas VM-historikk

Argentina har vunnet VM tre ganger — 1978 på hjemmebane, 1986 med Maradona og 2022 med Messi. De har også nådd finalen to ganger uten å vinne, i 1990 og 2014, noe som gir dem en total på fem VM-finaler. Det er den tredje høyeste totalen i VM-historien, bak Brasil og Tyskland, og plasserer Argentina blant de absolutt sterkeste VM-nasjonene gjennom alle tider.

Hvert av Argentinas VM-gull har vært knyttet til en enkelt spiller som bar laget — Mario Kempes i 1978, Diego Maradona i 1986, Lionel Messi i 2022. Det er en tradisjon som reiser et spørsmål for 2026: hvem er den spilleren denne gangen? Álvarez har kvaliteten, men ikke Messis aura. Fernández har innflytelsen, men ikke Maradonas karisma. For første gang på tre VM-gull må Argentina vinne som et kollektiv snarere enn gjennom en enkelt genial spiller. Det er en overgang som enten styrker laget — fordi avhengigheten av én mann forsvinner — eller svekker det, fordi den emosjonelle drivkraften en slik figur gir, mangler.

VM 2022 i Qatar var en emosjonell reise som kulminerte i det som regnes som tidenes beste VM-finale. Messis to mål mot Frankrike, Mbappés hat trick som utlignet, og Argentinas seier i straffesparkkonkurransen — det var en kamp som overgikk alt fotballen hadde produsert i en sluttspillkontekst. For argentinsk fotball var det fullbyrdelsen av en drøm som hadde vart siden Maradona løftet pokalen i 1986, og det endret Messis status fra verdens beste spiller til en udiskutabel legende på nivå med Pelé og Maradona. Emiliano Martínez’ strafferedninger den kvelden — iskalde under et press som ville knekket de fleste keepere — viste en mental styrke som hele troppen nå bærer med seg som en kollektiv erfaring.

Spørsmålet for 2026 er om Argentina kan separere lagets identitet fra Messis personlige fortelling. I 2022 var hele turneringen en ramme rundt Messis siste dans — motivasjonen, narrativet og det kollektive drivet handlet om å gi ham pokalen. I 2026 er motivasjonen mindre tydelig. Hvis Messi er der, er det som en 38-årig innbytter — ikke som den spilleren som bærer laget på skuldrene. Og uten den emosjonelle drivkraften Messis avskjed ga i 2022, må Argentina finne en ny identitet som turneringslag. Det er en utfordring som oddsen kanskje undervurderer.

Argentina uten — og med — Messi i VM 2026

Jeg har tenkt mye på dette, og min konklusjon er kontraintuitiv: Argentina er et bedre lag uten Messi som starter, men et farligere lag med ham tilgjengelig som innbytter. Uten Messi i startelleveren kan Scaloni sette opp et middels høyt press med Álvarez og Lautaro i front — to spisser som løper, jager og vinner ballen høyt i banen. Det gir Argentina en energi og intensitet som Messis tilstedeværelse i laget historisk har redusert, fordi laget alltid måtte kompensere for hans begrensede defensive bidrag.

Men Messi som innbytter i de siste 30 minuttene av en jevn kvartfinale? Det er et våpen ingen annen trener har. Hans evne til å finne rom i trange situasjoner, hans pasningspresisjon og hans mentale ro under press er egenskaper som ikke forsvinner med alderen. En 38-årig Messi som kommer inn mot trøtte forsvarere i det 65. minutt kan fortsatt avgjøre en kamp — ikke med sprint og dribling som i 2014, men med overblikk, timing og et siste glimt av genialitet.

Oddsen reflekterer denne dualiteten. Med 12.00 er Argentina priset lavere enn troppens kvalitet tilsier, men høyere enn Scalonis merittliste rettferdiggjør. For meg er Argentina et lag verdt å ha i en VM-portefølje — ikke nødvendigvis som VM-vinner, men som et lag som når semifinalen og potensielt leverer sterke prestasjoner i individuelle kamper der oddsen på seier gir god verdi.

Å satse mot Argentina i en utslagskamp er historisk sett en dårlig strategi under Scaloni — og det er en innsikt oddsen ennå ikke fullt ut reflekterer. Scalonis lag har vunnet 11 av 13 utslagskamper i turneringer, en statistikk som er uten sidestykke blant aktive trenere. Den mentale styrken dette tallet representerer — evnen til å håndtere press, straffer, ekstraomganger og kontroversielle avgjørelser — er noe som ikke kan trenes frem over natten. Det er bygget gjennom fem år med turneringsseire, og det gir Argentina en fordel som er vanskelig å kvantifisere i odds, men som er høyst reell på banen.

For norske seere representerer Argentina en potensiell motstander i sluttspillets senere runder — en kvartfinale eller semifinale der Haaland mot Romero ville vært en av turneringens mest fascinerende dueller. Oddsen på akkurat det scenariet avhenger av begge lags gruppeplasseringer, men drømmen om at Norge og Argentina møtes på en VM-bane for første gang noensinne er en del av det som gjør turneringens utvidede format spennende. Inntil det eventuelt skjer, er Argentina et lag å studere — fordi å forstå hvordan Scaloni vinner turneringer, gir innsikt i hva som kreves for å slå dem.

Created by the "Fotballnovm" editorial team.